Omega-3 og Omega-6

De mest ekstreme
Omega-3 fettsyrer er de mest ekstreme på flere måter. De er de lengste med opp til 22 karbonatomer og 6 bindingspunkter). Disse forutsetningene gir ekstreme egenskaper som veldig lavt smeltepunkt og veldig lettoksiderende og følsomme fettsyrer. Disse egenskapene er perfekte for organismer som lever i kaldt vann som dessuten er et betydelig mindre oksiderende miljø enn det som råder på land med sollys, syre og varme. Opprinnelig produseres omega-3 fettsyrer bare i vegetabiler og i havet står alger for produksjonen. Disse spises igjen av andre marine organismer som absorberer og bruker dette fettet som brensel og byggesteiner. Når menneskene siden spiser disse skjer det samme hos oss og med sine ekstreme egenskaper gir de effekter som ingen andre fettsyrer kan forårsake. I mange millioner år har menneskene levd på ved vannet og naturligvis spist av den menyen som finnes i hav, sjøer, elver og andre vannansamlinger. Både på stranden og i vannet finnes muligheter for å få tak i proteinrik føde, ofte med mindre anstrengelse enn å jage landlevende dyr, spesielt i områdene med tidevann. Når det ble lavvann kunne våre forfedre gå og plukke snegler, strandede fisker og andre godsaker nesten uten å bli våt på føttene. De individene som klarte seg bra med denne spesielle kosten hadde naturligvis størst sjanse til å forplante seg og sakte begynte menneskene å bli mer og mer avhengige av omega-3 fettsyrer for å opprettholde god helse. I dag er menneskene et pattedyr med veldig høy forventet levetid så lenge man spiser riktig, er i aktivitet og ikke er uheldig og rammes av ulykker eller sykdom. En interessant iakttakelse er at det motsatte er tilfelle hos andre landlevende pattedyr. De forventes å ha kortere levetid jo mer omega-3 fra havet de har i sine cellemembraner. Mest av alt har dette med fiskeoljens store velvillighet til å oksidere hvilket er veldig negativt. Menneskene har gjennom utviklingen imidlertid utviklet evnen til å håndtere dette lettoksiderende fettet, men aller best er det om vi kompletterer omega-3 med en kost rik på antioksidanter.

For hjertets skyld
Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne når det gjelder fiskefettets funksjoner, helt enkelt fordi det er så mye å skrive om dem. Dog vil jeg begynne med hjerte-/karsykdommer ettersom det er så mange som rammes av det, og det finnes mye forskning rundt dette. Halvparten av dødsfallene i den industrialiserte verden skyldes disse sykdommene og 70 % av de som disse kunne ha vært forebygget. Å øke inntaket av omega-3 fra havet er en bra start for den som vil forbedre kosten på denne fronten. Den vitenskapelige årsaken til å anbefale økt omega-3 inntak er stor og her har man satt opp grunner til at omega-3 er så beskyttende:

# Omega-3 kan senke blodtrykket hos folk med for høyt sådant (hypertoni)

# Omega-3 minsker problem med uregelmessig hjerterytme hvilket ellers kan forårsake plutselig hjertestans.

# Omega-3 er antiinflammatorisk til og med i blodkarene hvilket minsker åreforkalkning og innsnevring.

# Omega-3 minsker blodets viskositet, hvilket gjør at blodet flyter lettere og dermed minsker risikoen for en tilstopping.

# Omega-3 øker blodkarenes diameter (vasodilasjon) hvilket gir enda bedre blodflyt.

# Omega-3 forbedrer blodfettet.

For hjernens skyld
Hjernen består av ca 60 % fett om man ser i forhold til tørrvekten. I hjernen er omega-3-fettsyrer veldig vanlig og om du får for liten mengde av disse er det godt mulig at hjernens funksjoner påvirkes. For at hjernen skal fungere optimalt er det viktig at hjernecellenes membran er lettflytende, noe de blir når inntaket av omega-3-fettsyrer er tilstrekkelig. Som du sikkert husker gjør deres kjemiske oppbygning at det er de mest lettflytende fettsyrene. For den som har påvirkede neurologiske funksjoner kan et ekstra tilskudd av omega-3- fett være veldig bra ettersom. Dysleksi, dyspraxi (vanskeligheter med å koordinere bevegelser), depresjon, schizofreni, autisme, ADHD og andre konsentrasjonsproblemer. Det er ikke alltid disse problemene oppstår fordi man spiser for lite omega-3, de kan også oppstå fordi man har en for rask og omfattende nedbrytning av omega-3 i hjernen. Behovet hos personer med disse problemene er derfor større enn hos personer med normale neurologiske funksjoner. Hjernens signalsubstanser produseres i hjernen men må frigjøres i synapsene og bli igjen der en stund for å kunne gi sin effekt. Et høyt innhold omega-3-fettsyror i cellemembranen muliggjør dette og en av grunnene til at f. eks depresjoner kan forebygges med et økt inntak av omega-3-fettsyrer. Effekten av hjernens egen serotoninproduksjon blir større i forhold til om man spiser serotoninøkende legemiddel som f. eks Cipramil og Prozac. Disse har sin virkning da de hemmer de enzymene som har ansvar for nedbrytningen av serotonin hvilket høyner serotonin nivået, men kroppen prøver alltid å oppnå likevekt. Derfor øker kroppen nivået av de aktuelle enzymene noe som innebærer en raskere nedbrytning når man avslutter medisineringen. Derfor kan det vanskelig å slutte med slike medisiner uten å bli deprimert igjen. For den prøver å avslutte en slik medisinering anser jeg at et rikelig inntak av omega-3-fettsyrer er nødvendig.

Omega-3 og stress
Ettersom serotonin har en beroligende effekt er omega-3 også verdifullt ved stresshåndtering. I dyrestudier har forskere vist at nivået av stresshormoner synker når mus får fiskeolje. Resultatene har dessuten vist seg i studier på mennesker og forskernes konklusjon var at omega-3 bør anbefales til personer under stress. Både kortisol- og adrenalinutsondringen var lavere hos stressede personer som fikk drøyt sju gram fiskeolje daglig.

Omega-3 versus omega-6
Om du har lest amerikanske bøker om næringslære, og i spesielt om fett, har du kan du nesten ikke ha unngått å lese om omega-3 og omega-6 og den spesielle sammenhengen som finnes mellom dem. I grunnen handler det om at disse to typene flerumettede fettsyrene begge kan brukes når kroppen produserer eikosanoider. Disse er hormonliknende emner, men produseres lokalt i det vevet de brukes. Hormoner produseres isteden i en kjertel for siden å frigjøres til blodet og transporteres til de cellene der de skal brukes. Eikosanoidene er like kraftfulle som hormoner, men har litt andre funksjoner. De styrer f. eks blodtrykk, immunforsvar, blodets levringsevne, inflammasjoner, livmoras sammentrekninger ved fødselen, smerte, mannlig potens, feber, døgnrytme, frigjøring av saltsyra i magesekken, celletilvekst og så videre. Eikosanoidene utgjøres av fire typer av stoffer; prostaglandiner, leukotriener, prostacykliner og tromboxaner. Det som gjør dem så interessante er at de produseres direkte fra de fettsyrene du velger å spise hvilket gjør at du gjennom kosten kan påvirke en rekke helseeffekter. Fremfor alt handler det om omega-3 respektive omega-6-fettsyrer som er byggesteiner til helt ulike eikosanoider, og derfor kan fettkvaliteten spille en veldig stor rolle for helsen.

Ett familiedrama
For å bedre forstå hva eikosanoidene er for noe skal vi ta en nærmere titt på dem og hvordan du kan påvirke dem med kosten. Det finns to eikosanoidfamilier. De kalles enkelt og greit serie 1 og serie 2. Evolusjonært har alle hatt viktige funksjoner, men den moderne føden forårsaker en ubalanse slik at du produserer for mye av serie 2 og for lite av serie 1. At det er negativt blir åpenbart når jeg snakker om at serie 1 populært kalles "gode" eikosanoider, mens serie 2 er "onde" eikosanoider. Serie 2 kan gi økte inflammasjoner, høyt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Serie 1 forebygger disse. Omega-6-fettsyrer er byggstein for eikosanoider serie 2 og for mye av disse medfører de problemene som serie 2 forårsaker. Omega-3 bygger serie 1 og kan derfor minske de problem som serie 2 forårsaker.

Eikosanoidtype Serie 1 (gode) Serie 2 (onde)

Effekt

Blodkar Utvider seg Drar seg sammen

Celletilvekst Hemmer øker

Luftveier Utvider seg Drar seg sammen

Inflammasjoner Minsker Øker

Smerte Minsker Øker

Syretilsetning i vev Øker Minsker

Utholdenhet Øker Minsker

Klebrighet hos blodlegemer Minsker Øker

For god helse gjelder det å ha rett forhold mellom omega-3 og omega-6. Det er i første rekke dette forholdet som er viktig og deretter mengden av respektive fettsyre. Du kan for eksempel ha ganske mye omega-6 i kosten uten at det er skadelig så lenge du har tilstrekkelig mye omega-3. Selvsagt kan det bli for mye energi kosten din om du spiser mye fett totalt, men så lenge du forbruker fettet er det ingen fare. Jegere og samlere hadde et forhold på 1:1 eller 1:2 mellom omega-3 og omega-6. Det betyr at kosten deres ga like mye av de to fettsyrene eller i verste fall dobbelt så mye omega-6 som omega-3. Da hadde de balanse mellom fettsyrene og var ikke plaget av de problemene et feil omega- forhold kan forårsake. Moderne kost er som regel veldig rik på linolsyre, som er en omega-6-fettsyre, samtidig som inntaket av omega-3 har sunket drastisk. I dag kan derfor forholdet mellom omega-3 og omega-6 være så dårlig som 1:20, noe man tror er årsak til en rekke problemer som har med inflammasjoner å gjøre. Mange legemiddel mot for eksempel inflammasjoner er konstruert for å forandre balansen mellom serie 1 og 2 men de slår dessverre ofte ut mot alle eikosanoider. De senker serie 2, men til og med visse av serie 1 minsker hvilket kan gi uønskede effekter når man slutter med legemidlet. Mange antiinflammatoriske legemiddel gir derfor mer eller mindre alvorlige bivirkninger. Derfor er det bedre å forebygge problemet med rett kost enn å prøve å overvinne problemet med legemidler.

Disse problemene er forbundet med et for lavt forhold omega-3/omega-6

# Astma hos barn og voksne

# Prostatakreft

# Høysnue og allergi

# Brystkreft

# Aggresjon

# Nedsatt cellefunksjon

# Depresjon etter graviditet

# Depresjon hos eldre

# Dårlig tilvekst hos spedbarn

# Dårlig mental helse

# Insulinresistens

# Overvekt

# Mental svekkelse hos eldre

# Atopisk eksem

# Aldersrelatert nedsatt syn

# Autisme

# Hudkreft

# Miste tenner

# Beinskjørhet

# Vondere menssmerter

# Svekket immunforsvar

Hvorfor er forholdet så feil i moderne føde?
Forholdet mellom omega-6 og omega-3 er dårlig av flere årsaker. For det første finnes det generelt mindre omega-3 i den moderne kosten. Vi spiser mindre fisk og skalldyr, som er de beste kildene til omega-3, den moderne oppdretts- fisken har også et lavere innhold av omega-3 enn den viltfangede. Dessuten er innholdet av omega-3 i øvrig føde betydelig lavere i dag enn for forfedrene våre. Kjøtt fra vilt har for eksempel betydelig høyere innhold av alfa- linolensyre (ALA) enn kjøtt fra tam buskap. ALA er en omega-3-fettsyre som forsterker omega-3-siden i kampen med omega-6. Buskapen i et moderne jordbruk får som regel fôr med et høyt innhold av omega-6 og et lavt av omega-3 hvilket gjenspeiles i næringsbalansen i kjøttet. Vilt spiser knopper, skudd og blad som har et naturlig innhold av omega-3, noe som faktisk kan simuleres gjennom å gi buskapen en ALA- kilde som for eksempel knuste linfrø. Dette har blitt gjort med høns, hvor kjøtt og egg plutselig ble kilder til omega-3 og kunne forbedre forholdet hos oss mennesker. Om du er flink til å spise fisk og andre omega-3-kilder er dette bra ettersom disse matvarene erstatter de som er rike på omega-6. Spiser du lite omega-3 må du unngå de mest omega-6-rike matvarene, for eksempel halvfabrikat, snacks, godteri, visse vegetabilske oljer (for eksempel mais- og druekjerneolje), margarin og vissa animalske fettyper. Når det gjelder oljer er den enkle regelen at fettkilder som er paleolitiske, dvs fantes i kosten før menneskene ble bofaste og jordbrukere. Råvarer som er utmerket for oljeproduksjon er for eksempel oliven, nøtter, fisk og skalldyr. Nå er verken fisk eller andra marine oljer veldig egnet for matlaging, men å ta disse som tilskudd er veldig sunt for den som ikke spiser tilstrekkelig mye fisk og skalldyr. Egentlig finns det ikke eikosanoider som av naturen er onde eller gode, det er bare vår nåværende kost som gir feilaktige byggesteiner, hvilket ødelegger for balansen mellom dem. For våre forfedre var faktisk de eikosanoidene som vi kaller "onde" viktige for helsen.