Kneskader

Kne

Akutte kneskader utgjør ca 5 % alle akutte skader som behandles hos lege og ved legevakt-poliklinikk. Akutte skader kan for eksempel være korsbåndskader, meniskskader eller mindre alvorlige ting som overtråkk.

50 % av alle menisk- og båndskader i kneet er idrettsskader.

De akutte kneskadene kan være svært alvorlige, og er den skadegruppen som fører til de største forsikringsutbetalingene årlig. I Norge har det særlig vært fokus på håndball som den største synderen når det gjelder korsbåndskader, men også fotball og ski fører til mange alvorlige kneskader.

75 % av fremre korsbåndskader er idrettskader.

Som statistikken viser er akutte kneskader svært vanlig i idrettsammenheng. Når det gjelder vekttrening er det som regel kroniske skader som er vanligst i kneet. Selvsagt kan man heller ikke her unngå akutte skader som ved uhell, men de er sjeldnere innenfor styrketrening da det ikke akkurat er en høyenergi kontaktsport.

Anatomi

Kneleddet er kroppens største ledd og ansett som det mest komplisert bygde leddet. Det er et typisk hengsel-ledd og klarer ekstensjon og fleksjon og til en viss grad rotasjon.

Den består av bla kneskålen, leddspalter med synovialhinnen, mediale menisk, laterale menisk, fremre korsbånd, bakre korsbånd, og kollateralligamentene dvs. sidebåndene og en hel haug av slimposer, såkalte bursa.

Kneleddet får mye juling. Den skal tåle vekten fra hele kroppen og mange, mange kilo mer enn det. Da tenker jeg ikke bare på knebøy eller andre tunge beinøvelser, men bare det å løpe og hoppe. Kneleddet er plassert mellom de to lengste knoklene i kroppen, nemlig femur, altså lårbeinet og tibia (og fibula), dvs leggbeinet (og skinnbeinet). Disse fungerer som vektstenger og alt dette gjør at kneleddet kan skades veldig lett. Derfor er den utrustet med såkalte menisker som ikke finnes i veldig mange andre ledd. Meniskene er kraftig brusk som fungerer som en støtpute og demper opp for slag og støt.

Diagnostikk

Også når det gjelder kneskader er sykehistorien veldig viktig for å kartlegge skademekanismen. Hvorvidt man fikk et spark eller om det var rotasjon i kneet er viktig for diagnostikken og behandlingen.

Og det finnes veldig mange spesialiserte tester for å teste stabiliteten i kneleddet og nøyaktig hvilke strukturer som er skadet.
Jeg skal ikke gå noe særlig dypt inn på disse fordi det er svært avanserte tester og vanskelig å gjennomføre. Utredningen og behandlingen er uansett stort sett en spesialistoppgave for enten idrettsfysiologer eller kirurgisk-ortoped som også er de beste til å teste dette.

Grundig inspeksjon av kneleddet for å se om det er hevelse, blødning eller skjevhet er viktig, samt sammenlikning med det andre kneet som vi gi verdifull informasjon for å vurdere og det er f.eks eventuelle sideforskjeller.
Man har noe som heter Lachmanns test for å vurdere fremre korsbånd og noe som kalles skuffe-test for å vurdere bakre korsbånd. McMurreys test er for å vurdere meniskene.

I tillegg er både røntgen, MR og CT viktige hjelpemidler i diagnostikken.

Skadetyper

Slik som for skulderen skiller man også her mellom akutte og kroniske skader.

Man kan få låsninger, luksasjoner, subluksasjon, distorsjon eller ruptur av ligamenter. Meniskskader og korsbånd kan ryke. Videre har man også vannkne, inflammasjon i sener, senefeste eller triggerpunktene. I tillegg finnes det til og med spesialnavn på tilstander som; joggers knee, jumpers knee som er vanlige for disse utøverne.

Det bør også i samme slengen nevnes tilstander som artritter, arthrose, chondromalasier og mange andre degenerative sykdommer som også kan inntreffe kneet, men det er ikke det vi definerer som idrettsskader og følgelig utredes ikke disse videre her.

Vanlige akutte skader

En svært vanlig skade er ruptur av mediale eller laterale kollateralligament, dvs indre eller ytre sidebåndsskader:

Mediale ligamentskader utgjør ca 40% av alle alvorlige kneskader og er de vanligste kneskadene. Skademekanismen er en traume eller belastning mens kneet er lett flektert og blir skjøvet innover i valgusstilling, dvs lett bøyd innover. Da ryker ofte dette leddbåndet eller får små rifter og overrivninger.

Står man ikke korrekt ved knebøy og har en innoverbøy i knærne i stedet for knærne rett frem eller lett mot siden så er det økt sjanse for denne type skade på sikt.

Symptomene er sterke stikkende smerter i medialsiden av kneet. Man har ikke hevelse og behandlingen er avhengig av graden av overrivningen. Det deles vanligvis inn i 3 grader og grad I kan behandles etter PRICE-prinsippet (Protection, Rest, Icing Compression og Elevation. -Se tidligere skadeseminarer for grundigere beskrivelse av disse punktene.)

Medikamentell behandling innebærer smertestillende og inflammasjonsdempende NSAIDs. Deretter starter rehabilitering etter prinsippet om styrke, stabilitet, bevegelighet og sansemotorisk funksjon.

Skader av grad II og III behandles med støttebind og med begrensninger i fulle bevegelsesutslag i seks uker.

Grad II- og III-skader på utsiden av kneet skal undersøkes og behandles av en spesialist, helst en ortoped.

Ved grad III må som regel en kirurgisk prosedyre til.

Prognosen på grad I og II skader er relativ god, sidebåndskader normaliseres oftest etter 6-12 uker. Ved grad III-skader er det mer avhengig av ledsagende skader og tar betydelig lengre tid.
Med unntak av ved større laterale skader, kan utøveren som oftest returnere til idretten uten problemer.

Fremre korsbåndsskader

Disse er desidert hyppigst i håndballen og 3-5 ganger vanligere hos kvinner enn menn. Ca 75 % av pasienter med fremre korsbåndskader har samtidig meniskskade. 80% har også en liten beinbristning.

Her kommer gjerne hevelse og sterke smerter og akuttbehandling er igjen etter PRICE-prinsippet. Krykker er også ofte nødvendig og man kan komme til å måtte gjennomgå kirurgi. Som ved sidebåndsskadene er fysioterapi med vekt på styrke, stabilitet, bevegelighet og sansemotorisk opptrening viktig.

Etter operasjon vil mer enn 80% få et stabilt kne og i Norge viser studier at så mange som opp mot 90% av fotballspillere og 60% av håndballspillere kommer tilbake til tidligere nivå.

Meniskskader er også veldig vanlig type av skade i kneet. Menisken er støtdemperen og hjelper i tillegg ligamentene i kneet med stabilisering av kneleddet. Om en skade har skjedd med en viss rotasjon er det økt sjanse for at meniskene er involvert. Som nevnt har ca 75 % av pasienter med fremre korsbåndskader en meniskskade samtidig.
Typisk er å få en låsning i kneet og dette egner seg godt for reparasjon.

MR bilde av kne sett fra siden. Ruptur av bakre mediale menisk (se pil).

Behandlingen kan være artroskopi, kikkehullskirurgi, hvor man fjerner den ødelagte menisken. Da går man inni leddet med to små slanger hvorav den ene inneholder en liten saks og man klipper ut rusk og rask og renser for bruskbitene. Det er generelt god prognose på dette, men man trenger minst 4-6 måneder med ro.

Patellar luksasjon

Kneskålen kan også komme ut av ledd. Da er den som regel ut på siden og det er svært smertefullt, men denne kan presses på plass og det må gjøres med lokalbedøvelse. Det er generelt god prognose, men man kan få litt slark i senene som holder kneskåla på plass. Som regel er utøveren alltid tilbake i idrett etter 3-4 måneder.

Man kan selvsagt få brudd i alle disse knoklene, alt fra distal femurfraktur, altså lårbeinet ned ved kneet til knust kneskål eller tibialtåfraktur.dvs leddbrudd på leggbein-siden. Alt dette behandles på hver sin måte som er vanlig ved brudd generelt.

Kroniske kneskader

Når folk tenker på idrettskader i kneet er det sjeldent de mener akutte ulykker, men gjerne kroniske smerter som kommer ved trening og gir irritasjon.

Patellar chondromalaci

Patellar chondromalaci er en knirkende eller gnurende følelse ved ekstensjon av kneet. Dette er kroniske smerter i kneet som er forårsaket av overbelastings og diagnostiseres ofte som PFSS: Patello Femoralt Smerte Syndrom.

Man antar årsaken for å være svak lårmuskulatur, især på fremre delen, eller overtrening, traume og/ eller unormal belastning på kneet som ved f.eks en medfødt altfor stor q-vinkel (q-vinkel på over 30 grader). Q-vinkelen er vinkelen mellom lårbeinet og leggbeina og har betydning for stabiliteten av kneet og dennes bevegelser i samarbeid med lårbeinet og leggbeinet. Dersom denne er suboptimal vil det skape dårlige arbeidsforhold for kneet med medfølgende plager på sikt.

Vanligste årsaken er dog overbelastning av kneleddet ved feil utførelse av øvelsene eller uheldig valg av øvelser.

Dersom utfall, knebøy og beinpress utføres ved at kneet går over og forbi foten og tærne blir trykket på kneskåla større og skader kan lettere oppstå. Enkelte ganger ser man på helsestudio visse som lesser på altfor tungt på knebøy og gjennomfører øvelsen med en viss type 'kalvbeinthet'. Denne måten å utføre øvelsen på vil provosere kneskålen utover og lettere føre til overbelastingsskader.

Symptomene er ofte litt diffuse, man kan ha:

- smerter på framsiden av kneleddet
- smerter ved trykk på kneskålen
- smerter ved nedover gange, pga større knevinkel
- såkalte 'kino-knær': problemer med å strekke beinet etter å ha hatt de bøyd en lengre tid.
- problemer med å sitte på huk
- knirkende eller gnurende følelse i kneet

Her er det igjen fysioterapi og øvelser som er svaret. Styrketrening av fremre og nedre lårmuskel er viktig. Musclus Vastus Medialis deriblant.

Jumper's knee: hopperkne er egentlig det samme som Patellar tendinopati. Tilstanden er vanlig i idretter som volleyball og i toppfotball. Smertene ligger på nedsiden av kneskålen, men også på hele kneskålsenen og kommer etter et hopp, løft eller landing. Andre kan ha en gradvis smertedebut. Årsaken til tilstanden er ukjent og det sees ingen betennelse, men i stedet en type degenerativ forandring. Ofte finner man ingenting ved MR eller UL.

Smertene er vanligvis aktivitetsavhengige. Smertelindring med NSAIDS og eksentrisk styrketrening har vist en bra effekt

Runners knee -løperkne, kalt fordi så mange langdistanseløpere er plaget av dette. Det er egentlig en type tendinitt, tractus iliotibialis tendinitt. Det kommer ved stor belastning og ensidig løping. Det ligger en slimpose mellom senen og beinet som kan bli betent.

Senen fra lårmuskelen (1) (tractus iliotibialis) glir fram og tilbake og skaper irritasjon og betennelse på utsiden av lårbenet (2) like over kneleddet

Målet for behandlingen er å lindre ubehag, dempe betennelsen og forebygge fremtidige plager. Egenbehandling er viktig og består i avlastning, alternativ trening, løping i flatt terreng, eventuelt endring i gang- og løpsmønsteret og streching. Syklister kan forsøke å justere setehøyden litt ned slik at full strekk i knærne unngås ved sykling.

Medikamenter benyttes ofte i tillegg. Betennelsesdempende medikamenter, såkalte NSAIDs kan ha god effekt. Kortisoninnsprøytning kan hjelpe noen, og benyttes ofte i kombinasjon med ultralydbehandling eller annen elektroterapi. Fysioterapi kan også være nyttig i form av massasje, øvelser, tøyninger.

I sjeldne tilfeller hvor man ikke kommer til målet med vanlig behandling, kan operasjon være nødvendig. Over 80% av dem som opereres, oppnår et godt resultat.

Et forslag til treningsprogram kan være å starte med avlastning. Unngå de aktivitetene som gir smerter. Forsøk alternativt med svømmetrening.
Ettersom tilstanden bedrer seg kan du begynne med strekkeøvelser. Tøy utsiden av beinet og tøy hoftebøyerne. Når man tolererer strekking uten smerte, kan man begynne med styrketrening. Vær særlig oppmerksom på å styrke gluteus medius. Det gjøres ved å stå med det "dårlige" beinet på en 5-10 cm forhøyning og med låst kne. Senk det "friske" beinet ned til bakken. Hev det så til samme nivå som det "dårlige" beinet. Gjenta øvelsen en rekke ganger.
Løping bør gjenopptas først etter at du kan gjennomføre styrkeøvelsene uten smerte. Start forsiktig og øk belastningen gradvis over tid. Tilstanden har vist god prognose og med behandling og aktiv hvile er man vanligvis tilbake i full trening etter 1-3 måneder.

Musculus popliteus er en muskel som har sitt utspring nederst på utsiden av lårbenet. Den går på tvers bakom kneleddet og fester øverst på leggbenet (se punkt 1 på tegning).

Muskelens hovedfunksjon er å stabilisere kneleddet.
Senefestet der muskelen starter kan bli betent ved belastning, og det er det som kalles popliteustendinitt (tendon = sene, endelsen -itt betyr betennelse).

Typisk er smerter på utsiden av kneet under aktivitet. Noen kan få smerter hvis man tar på kneets ytre side. Tilstanden ses hyppigst hos idrettsutøvere som utsetter muskelfestet for gjentatte belastninger, spesielt langdistanseløpere, syklister og skiskøytere. Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse.

Som for alle overbelastninger er avlastning den viktigste behandlingen. Det vil si at man skal unngå trening eller aktivitet som belaster den aktuelle senen, og som fører til smerter. Omlegging av treningen er viktig, løping på flatt terreng anbefales. Dersom aktiviteter fører til smerter, bør en kjøle ned området med is eller kuldepakninger etter trening. Dette kan for eksempel gjøres i ca. 20 minutter etter hvert trening. Betennelsesdempende medikamenter (NSAID's) kan også være til hjelp i en kort periode på 3-7 dager. Fysioterapi kan sannsynligvis hjelpe noen og ved avlastning og omlegging av treningen vil de fleste være tilbake i idretten sin i løpet av fire uker.

Som man ser vil alle disse strukturene og tilstandene kreve lang tid for å tilheles så det å ha tålmodighet og være flittig med de 'kjedelig' fysioterapiøvelsene er viktig. Man bør ikke slurve med hvilen og restitusjonen for å skynde seg tilbake. Det er den sikreste veien til ytterligere smerter og slitasje. En gradvis retur til idrett vil som oftest være målet for alle som har pådratt seg skade.

Vel, håper dette var informativt. Jeg velger å avslutte her selv om det er mye om disse emnene som er usagt.