Mat mot betennelse

Fett hjelper

Forholdet mellom de essensielle fettsyrene omega 3 og omega 6 er svært viktig for mange prosesser i kroppen vår, og har fått ekstra stor oppmerksomhet i forbindelse med betennelser i kroppen.

På grunn av relativt høyt inntak av kornprodukter og planteoljer i dagens kosthold få vi i oss store doser omga 6. Når vi i tillegg spiser for lite fisk vil vi som oftest få i oss alt for lite omega 3. Vi vet at de fleste ikke har en balansert fettsyreprofil i cellene sine. Den optimale balansen mellom omega 3 og omega 6 sies å være 1 til 5. Med vårt kosthold med høyt inntak omega 6 er det mange som havner på så mye som 1 til 10/20. Det er når omega 6 inntaket blir så overlegen omega 3 at problemene begynner å oppstå.

De essensielle fettsyrene danner noe i kroppen som kalles for eikosanoider. Vi kan se på de som hormonlignende signalstoffer og vi finner de i nesten alt av kroppens vev. De er blant annet med på å kontrollere de andre hormonene i kroppen vår. Eikosanoidene lagres ikke og varer bare noen sekunder. Derfor ser vi viktigheten av å tilføre kroppen nok omega-fettsyrer.

Vi kan igjen dele disse signalstoffene opp i flere grupper, blant annet prostaglandiner, som det finnes spesielt mye av i prostatakjertelen - derav navnet.

For å gjøre ting litt enkelt kan vi dele eikosanodiene inn i «gode» og «dårlige». Egentlig blir denne kategoriseringen litt feil, siden også de «dårlige» er livsviktige og har helt nødvendige oppgaver i kroppen vår, men etter hvert vil du se hvorfor det allikevel går an å kalle de «dårlige».

Omega 3 hjelper til med å produsere de gode, og effekten av dem er:

* Hemmer at blodplatene klistrer seg sammen.
* Utvider blodårene (fører til lavere blodtrykk).
* Virker smertestillende.
* Reduserer betennelsestilstander i kroppen.

Omega 6 hjeler til med å produsere de dårlige, og effekten av dem er:

* Fremmer klebring av blodplatene.
* Sørger for at blodårene trekker seg sammen (fører til høyere blodtrykk).
* Kan gi økt smertefølelse i kroppen.
* Stimulerer til cellevekst.
* Fremmer betennelsestilstander i kroppen.

Vi kan si det sånn at de gode eikosanoidene er de vi har bruk for til daglig, altså mesteparten av tiden. Mens de dårlige har vi bruk for i krisesituasjoner, for eksempel når du blør.  Både de gode og de dårlige eikosanoidene er helt nødvendig for at vi skal holde oss i livet, men når vi får for mye av de dårlige virker det mot sin hensikt.

Hvilken kilde bør du velge?

De fleste av oss har nytte av å fokuserer på et høyere inntak av omega 3. Tilskudd er en mulighet og for mange av oss en nødvendighet for å dekke dagsbehovet. I tillegg bør man fokusre på å få i seg omega 3 fra kosten. Matvarer som har relativt høyt innhold av omega 3 er blant annet fet fisk, valnøtter, avocado, linfrø/linfrøolje og økologiske egg.

Det er mye diskusjon rundet dette med animalske kilder og plantekilder. Hva er best? Svaret avhenger av hvem du spør. Fra animalske kilder får du i deg fettsyrene EPA og DHA. Disse to fettsyrene er ikke essensielle, men det er fettsyren ALA som du får i deg fra for eksempel linfrøolje. Kroppen omdanner ALA til de to andre fettsyrene EPA og DHA. Enkelte heveder at menneskekroppen ikke omdanner særlig mye av ALA til EPA og DHA og mener dermed at vgetabilske kilder ikke er gode nok. Motargumenter er at dersom kroppen hadde hatt behov for mer av disse fettsyrene hadde den også hatt mulighet til å omdanne mer.
For å være på den sikre siden kan man heller sørge for å få i seg fettsyrer fra både plante- og dyreriket. Det man derimot skal være obs på er å ikke spise matvarer eller ta tilskudd hvor fettsyrene er harsknet. Det kjenner du fort ved at maten smaker bittert. Fettsyrer som er harske er ødelagte og bør ikke tilføres kroppen.

Omega 6 trenger man sjeldent å ta i tilskuddsform da vi allerede får i oss mye i kostholde. Dessverre er kildene ofte dårlige og kommer fra margaring og vegetabilske oljer som er varmebehandlet og derfor mistet sin gode effekt. GLA er en omega 6 fettsyre som finnes i blant annet kjempenattlystblomsten og er en av de beste kildene til omega 6. Tilskudd får man tak i på helsekosten under navnet nattlysolje. Denne oljen har en betennelsesdempende effekt og brukes ofte for plager i forbindelse med PMS og overgangsalderen.

Dersom man fortsatt ønsker å bruke planteoljer bør man sørge for å kutte ut margarin og heller bruke oljer som ikke er ødelagt kjemisk. Bruk heller jomfruoljer som oppbevares på mørke glassflasker. Har du allerede en betennelsestilstand i kroppen kan det være gunstig å kutte ut eller redusre korninntaker, da det også inneholder en god del omega 6.

Fokus på D-vitamin og antikosidanter

Både vitamin D og antioksidanter bør få oppmerskomhet når det kommer til betennelsesdemping. Forskning viser at D-vitaminmangel sannsynligvis har stor betynding for forekomsten av autoimmune sykdommer. Blant annet tror man at mangel på Vitamin D kan være en av grunnen til MS (Multipple sklerose) som ofte oppstår i Norge hvor vi har lange vintre og lite tilgang på sol og D-vitamin (1). Mangel på vitamin D kan føre til kroniske muskelsmerter og betennelser. Menge merker at betennelsestilstander i muskler og ledd ofte er dårligere på vinteren enn sommeren. Det kan være mangel på solskinnsvitaminet som fører til dette. De fleste i Norge har behov for tilskudd da vi ikke får tilført nok gjennom kostholdet. Vår hovedkilde til vitamin D er dessuten solen, og den er mangelvare på vinterstid.

Betennelers kan også knyttes opp mot oksidativt stress. Det sies at lave antioksidantverdier har vært målt hos de som har betennelsessykdommer (2). Antioksidanter skal motvirke skadene som kan oppstå i kroppen av oksidativt stress, og i teorien vil de også da kunne motvirke betennelser.  Mange som har slitt med betennelsestilstand har merket bedring ved å innta store doser antioksidanter, gjerne i sammen med omega 3.

For å få best mulig effekt av antioksidantene anbefales det at man får det i seg fra maten, ikke fra tilskudd. Mye forskning tyder på at man ikke får tilsvarende effekt dersom man isolerer stoffene. Mest sannsynlig kommer det av at flere stoffer gir virkning ved at de reagerer sammen. Derfor vil det beste være å fråtse i bær, nøtter, krydderurter og lignenden. Supermat og rawfood er svært populært for tiden og det påstås at de inneholder meget høye verdier av blant annet antioksidanter.

Man bør ha fokus på omega 3, vitamin D og antioksidanter hele året, ikke bare i vinterhalvåret. Ved å ha et inntak som er tilfredsstillende vil man være bedre rustet mot både forkjølelse og andre luftveissykdommer, men spesielt mot betennelser som lett kan oppstå, spesielt blant de som trener mye. Sliter du med ledd og muskelsmerter vil fokus på økt inntak av disse næringsstoffene kunne hjelpe på.

OBS: Disse rådene skal ikke erstatte eventuell medisink behandling fra lege.

Kilder:
1.SomaNews, nr 3
2.http://zenguiden.no/nyheter/fargerikt-fellesskap-mot-gikta

Andre kilder:
Omega 3/eikosanoider fra Tunsberg medisinske skole